http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga

http://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36073&tree=2

http://www.gutenberg.org/files/598/598-h/598-h.htm (See in the Book Heimskringla in Chapter 102: "There came also with Olaf over the West sea Skule, a son of Earl Toste, and who since has been called the king's foster-son, and his brother Ketil Krok. Both were gallant men, of high family in England, and both were very intelligent; and the brothers were much beloved by King Olaf"... and forward).
http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLAND,%20AngloSaxon%20nobility.htm
There's a lot of condradicting and overlaping information about Skule, so I'll try to clean it up a bit.

About his parentage: Skule is often attributed as a son of Tostig of Northumbria and Judith of Flanders. However, expert on medieval genealogy Stewart Baldwin has this to say as a part of his "Henry Project"-pages ( http://sbaldw.home.mindspring.com/hproject/prov/judit000.htm )

"Morkinskinna [276] states that Skúli was a son of Tostig, and mentions Ketill in the same passage without giving any relationship. In a passage describing the same events, Heimskringla [660] states that Skúli and Ketill were brothers of noble English blood, but does not state their parentage. (Some published versions of Heimskringla based on later manuscripts make the brothers sons of Tostig, but this is not in Hollander's translation, based on the earliest manuscripts.) Skúli was evidently an adult at the time of the Battle of Stamford Bridge (1066), and it has also been pointed out [Cleve & Hlawitschka (1982), 27] that the Norwegian names Skúli and Ketill are unknown among Tostig's and Judith's families, so it seems unlikely that they were children of Judith, and it would be extremely difficult to identify them with the children of Judith mentioned above who were still infants in 1065. If these sons have been correctly attributed to Tostig (and that itself is not certain), then they would have been much more likely to have been born by a Norwegian wife or mistress prior to Tostig's marriage to Judith."

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066. Toste var gift med grevinne Judith av Flandern, datter av Balduin IV av Flandern og Eleanora av Normandie. [1]

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, det vil si at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre Sturlason - som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga:

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

* Åsulf Skulesson på Rein
* Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm», og ble stamfar for Erling Skakke.
Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

Referanser

1. ^ «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924), C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre»

Gift med
Gudrun Nevsteinsdatter, av Rein, född 1050 i Hvitsten, Akershus, Norge, död 1090 i Rein, Rissa, Sor-Trondelag, Norge.

Barn:
Åsulv Skulesson, på Rein, född 1075, död 1150